Aktiv dødshjelp er noe som stadig blir tatt opp. Det er et spørsmål som inneholder både etiske og juridiske spørsmål, og hvor det inneholder gode argumenter både for og mot. Til dags dato er aktiv dødshjelp forbudt i Norge, men ulike partier, som fks. Frp ønsker at det skal bli lovlig.
Man kan jo tenke seg at to av hovedstedene hvor aktiv dødshjelp blir diskutert er på sykehjem/gamlehjem og mennesker med kronisk smerte.
Tenk deg ei gammel dame ligger på sykehjemmet. Hun har levd et rikt og meningsfylt liv, men har nå fått utviklingshemninger som gjør at hun trenger hjelp til alle hverdagslige gjøremål. Hun ønsker selv at hun kan få slippe å leve lenger, og spørr da legen om han kan hjelpe henne å dø. Mener du at hun skal få tilgangen til medisiner som hun kan ta, slik at hun kan få oppfylt ønsket sitt, eller må hun dø under normale omstendigheter?
En annen pasient ligger på sykehuset med store smerter, og klarer dermed gjøre lite i hverdagen. Han også ønsker å dø, slik at han kan få slippe disse plagene som styrer hele hverdagen hans. Han er derimot i 30′årene, og har flere år å leve, men vil alltid leve med smertene. Er det riktig at han skal få hjelp til å dø?
Er dere for eller mot aktiv dødshjelp? Hvis ja, skal denne gjelde i alle situasjoner, og hvis ikke, hvordan skal man kunne bestemme hvilke tilfeller man skal få lov eller ikke?
Christoffer og Brita
I mange tilfeller er det veldig vanskleig og si at man er imot aktiv dødshjelp. Jeg får stor medlidenhet over de som virkelig har det vondt og ikke ønsker og leve lengre under alle fysiske smerter, ikke har livsgelden og føler at livet egentlig er over. Alle har jo rett og bestemme over eget liv.
Men jeg er skeptisk på en slik ordning i Norge nå.. Jeg tror systemet lett kan gå ut va kontroll og blir vanskelig begrense. I så fall burde reglene rundt dette helt klart være utrolig strenge og bare for ekstreme tilfeller. Det burde gå en viss periode fra “søknad” til handling, mange samtaler med pasienten osv..Men hvordan begrense antallet!? Det må ikke bli “for lett” og ta sit eget liv..
Av prinsipp og livssyn er jeg mot aktiv dødshjelp også kalt (legeassistert selvmord) og for aktiv livshjelp. Aktiv dødshjelp er en ekstrem form for å ta bort verdigheten og respekten for et menneske, og det er svært få land hvor dette er lovlig.
Jeg vet ikke om det er helt korrekt, men det sies at flere sulter ihjel på gamlehjem enn de som dør av smerter. Tankekors?
Jeg syns ikke at helsevesenets oppgave er å ta liv – bokstavelig avlive mennesker! Hvis dødshjelp skal være en løsning, signaliserer det at livet ikke har noen verdi lenger.
Hvor går grensen? På Menneskeverd sine sider står det følgende: “Av de mange som har fått aktiv dødshjelp i Nederland, er det veldokumentert at de færreste begrunnet sitt dødsønske med fysiske smerter. Den eksistensielle smerten og opplevelsen av å være til byrde kan se ut til å være hovedproblemene.” http://www.menneskeverd.org/?cat=30
Mange føler de er i veien. Hele situasjonen i eldreomsorgen i dag, med underbemanning og den pakka fører til at ansatte har for liten tid til hver enkelt pasient.
Helsevesenet bør gi en helhetlig hjelp, for å lindre smerter og samtale med pasienter. Selv om de ikke kan kurere all sykdom og smerte, bør de gjøre det de kan.
Sikkert mye mer jeg kunne skrevet om dette temaet, det engasjerer! Mange argumenter for aktiv livshjelp finnes på http://www.menneskeverd.org
Eg meiner at dersom nokon ikkje ønsker å leve lenger på grunn av årsaker som smerter og slikt, bør ein (dersom det er mogleg) gå i samtaler med denne personen og diskutere saken nøye. Men eg meiner at i bunn og grunn burde man respektere ønska og meiningane til personen det gjeld. Dette er selvfølgelig berre i ekstreme tilfeller der det absolutt ikkje er nokon annan måte å takle livet på.
Jeg er nok mer for aktiv dødshjelp enn imot. Selvfølgelig må det regler til, sånn at det ikke kan bli misbrukt. Men jeg mener i teorien at hvert eneste menneske skal kunne bestemme over sitt eget liv, og om den personen mener at livet ikke lenger er verdt å leve syns jeg denne personen burde få bestemme det selv.
Jeg er definitivt for aktiv dødshjelp i besteme situasjoner. Hvert et menneske fortjener å bestemme over sitt liv, og dermed også om man vil ende det. Det som er kinkig, da, er at de som gjerne vil dø ofte er så deprimerte at de ikke ser situasjonen helhetlig. Så mange som har ønsket å dø, har jo vært takknemlige i ettertid for at de ikke gjorde det. Men samtidig så kan man ikke måle hvordan folk kommer til å være i framtiden, så da synes jeg at man skal la de som virkelig vil dø, få lov til det. Med forutsetning at de er mentalt friske. De som ligger i det berømte smertehelvetet, og ikke klarer å ta livet selv, fortjener faktisk at noen gjør det for dem. De som ikke er i stand til å tørke sin egen ræv, får da hjelp til det, så hvorfor skal ikke de som ønsker å dø få hjelp til det da? det handler om å respektere menneskets vilje.
Dette er eit veldig vanskeleg tema som har mange forskjellige sider. På ein måte meiner eg at dei som berre ligg og har det vondt og som ynskjer å dø, burde få gjere det. Men på ein anna måte kan legalisering av aktiv dødshjelp føre til situasjonar der folk som eigentleg ikkje ynskjer å døy seier dei vil det for å sleppe å vere i vegen. Det blir veldig vanskeleg å skilje mellom kven som burde få aktiv dødshjelp og ikkje. Dei med psykiske lidelsar for eksempel, skal dei ha rett til aktiv dødshjelp på same måten som dei som er fysisk sjuke? Psyken kan vera uutholdeleg den óg.
Om eg hadde hamna i ei bilulykke der resultatet hadde vore at eg blei grønnsak og lamma vil eg heller døy enn å leva uten å leva.
Eg jobbar i heimesjukepleien, så eg har møtt gamle som ligg og skrik om å få døy. Livskvaliteten er då lik null, og dei hadde fått det mykje betre om dei berre fekk sovna inn som dei ynskjer.
Dette er eit veldig vanskeleg tema, og eg klarar ikkje heilt å bli samd med meg sjølv om eg er for eller i mot. Mest for, kanskje.
Dette er eit svært vanskeleg tema, eg tykkjer det er vanskeleg å ta stilling i denne saka. Det er både positive og negative sider ved aktiv dødshjelp. Eg ser at ein kvar skal ha rett over sitt eige liv, og kvar tid ein eventulet vil avslutte dette. I tilfeller der aktiv ddshjelp er eit tema er person gjerne på dødsleie og ikkje i stand til å velje sjølve kva han eller ho vil gjere, då vert aktiv dødshjelp etisk feil. Eg kan amstundes forstå at når det einaste livet ditt består av er smerte, kan ein kvar av oss ha lyst til å ende livet på ein human og verdig måte, under kontrollerte forhold.
Som sagt tildlegare må aktiv dødshjelp ha strenge kriterium. Eg tykkjer at det berre bør vere eit tema der døden er like rundt hjørnet og den sisete tide berre vert rein pining.
Uff, ja dette har alltid vært et vanskelig spørsmål. Jeg er for å la folk som ønsker det og som er fullt bevisste på hva de gjør ta sitt eget liv. Men det er som oftest snakk om mye vanskeligere situsjoner enn det.
Som nevnt, “grønnsaker” som ikke har uttalt seg om hva man skal gjøre med de på forhånd som som f.eks Silje
kan rett å slett ikke velge selv. Og også, de kan ikke ta sitt eget liv, noen må evt koble av utstyret som holder dem i live. Jeg syns personlig at det er helt greit. Men problemet er at det er ikke alle som syns det er greit å koble fra en grønnsak og la den dø. Siden det betyr at personen som slår av bryteren tar faktisk å indirekte dreper noen (eller noe) og også at det har da vært noen andre (en eller flere personer) som har bestemt at den personen skulle dø.
Som sagt, jeg har ikke noe imot det personlig, men skjønner godt det er vanskelig å få alt sammen ned på papir. I en måte hvor det største flertallet kommer til å være enig i det.
Ps. If my brain stops functioning conciously go ahead and finish me off too unless you’re expecting any tech advances that’ll be able to fix me xD
Jeg er for aktiv dødshjelp, men det må være strenge kriterier for at noen skal få hjelp til å dø. Men hvis en person har så store smerter, eller er ute av stand til å gjøre noe som helst, synes jeg de skal få hjelp til å dø.
Aktiv dødshjelp er et ganske vanskelig tema å diskutere. Jeg tenker det at mennesker skal jo ha rett til å bestemme over sitt eget liv. Om man vil dø fordi man ikke orker å leve resten av livet sitt i smerte eller som syk, så skal man jo kunne få lov til å bestemme det selv. Som Silje sier, blir jeg grønnsak, så vil jeg ikke leve resten av livet mitt slik. Og det er jeg enig med henne i. Jeg hadde ikke ønsket å leve resten av livet i en slik tilstand, det er jeg ganske sikker på. Men det er jo klart at det er veldig viktig at det ikke tar helt overhånd. Jeg er for aktiv dødshjelp må jeg nok si. Men det må være lovlig i de mest ekstreme tilfeller. For det er fort gjort for noen som er syke og har masse smerte, å ta en forhastet beslutning. Man kan ofte ikke være i stand til å velge det selv i en slik situasjon. Det er veldig vanskelig å skulle ta en beslutning på hva som er best for det syke mennesket.
Jeg er for aktiv dødshjelp, men synes ikke hvem som helst bare skal kunne velge å dø. Er enig i det som tidligere er nevnt med at det kan være en slags komite som vurderer hvert tilfelle der pasienten ønsker aktiv dødshjelp. Dette kommer helt ann på tilfelle og hvor gammel personen er. Dersom det er en gammel person som har hatt et godt liv og som kun vil ha store smerter den siste lille tiden som er igjen, burde personen selv bestemme for det er jo dens liv. Men det burde være en del kriterier for å kunne velge dette.
Jeg tror jeg er for aktiv dødshjelp. Hvis personen selv vil dø, tror jeg han eller hun har tenkt veldig nøye gjennom det før han eller hun sa det. Det burde i et slikt tilfelle likevel godkjennes av legen eller en som kjenner til pasientens situasjon godt og vet at han eller hun lider. Men jeg føler virkelig at mennesker har rett til å gi slipp på livet hvis det ikke er verdt å leve lenger. Det er de selv som bestemmer over sine egne liv, ikke loven. Kanskje det kunne vært lurt at de fikk snakket med en psykolog før det ble endelig avgjort, men har pasienten lyst til å dø likevel så føler jeg det bare er dårlig gjort å holde personen i live.
Veldig vanskelig spørsmål det her ja! Ser den med at ein kunne sendt ein søknad om å få dø til ein komite som tok ein avgjerelse på det. Men så må vi huske på at mange av dei som er så sjuke, knapt er i stand til å snakke og iallefall ikkje skrive ein søknad. Det vil då seie at nokon andre må skrive døds-søknaden for dei, og då har vi enda fleire problemstillingar. Når det gjeld dei som lever i eit smertehelvete, men er nokon lunde oppegåande, så synest eg heilt klart at det er best om dei kan få aktiv dødshjelp der dei kan vere saman med familien og sovne fredelig inn enn at dei skal vere nødt til å sette seg i garasjen med bilen på slik ein del gjer. Så eg er vel igrunn for aktiv dødshjelp, men tenker at det i ein del tilfeller blir umulig å ta den avgjerelsen, og då må døden desverre berre ta den tida den tar.
Eg veit ikkje ka eg skal sei, meinar at det burde vert lov i dei mest ekstreme tilfellene. Dette er eit veldig vanskelig tema å diskutere. Det burde være eit råd som kommer å se til tilstanden til kvar enkelt pasient, for so å vurdere korleis situasjonen er og ta ei avgjerd ut ifrå det. Eg trur ikkje det er så ekstremt mange som har lyst å bli avliva. Vi klara ikkje å forestille oss dei smertene vedkommande går gjennom, derfor føler eg at dei burde ha ein mulighet til å dø vist dei absolutt ønsker det.
Jeg syns at det er veldig vanskelig å ta et standpunkt til aktiv dødshjelp, ettersom jeg er for det i noen situasjoner og mot det i andre. Jeg syns at for pasienter som har ligget på sykehuset over lang tid med store smerter burde det vert lov å velge å ta sitt eget liv. Det er jo på en måte en menneskerett å bestemme over sitt eget liv – og hverfall når og om en vil dø. Det blir egentlig veldig feil at andre skal bestemme at en ikke får lov å dø. Om pasienten hadde befunnet seg i et annet land, med dårligere sykehushjelp, hadde han kanskje dødd hjemme for flere år siden. Men på grunn av at vi har så godt sykehusopplegg, blir pasienten “tvungen” til å leve.
Men samtidig så ser jeg jo at det kan være feil å ta livet til noen som har det veldig mye smerter “bare” fordi de ønsker det, fordi en ikke er helt seg selv og tenker helt klart når en har veldig vondt. Og mange blir jo friske igjen. Jeg syns at for gamle mennesker som er “klar for døden”, bør aktiv dødshjelp være lov. Mens for unge mennesker, bør en være litt strengere med hvam som kan få lov til å velge å dø..
Jeg er for aktiv dødshjelp, men skjønner at det vil være vanskelig å bestemme hvem som skal få det og ikke.. Kriteriene bør være store, men aktiv dødshjelp hos folk med store smerter som kommer til å være der resten av livet, burde være lov, mener jeg.:)
Veldig vanskelig å svare på dette! Men eg er meir for enn imot. Enig med forslaget til Markus, at du kan sende ein slags søknad til ein komitee, så kan dei bestemme om aktiv dødshjelp er nødvendig i det spesielle tilfelle. Om ei stakkars gamal dame ligger å lider og helst vil dø, synes eg ho skal få lov til det! Det same synes eg eigentleg om ein ung mann ligger å lider og kjem til å få vanskat gjennom livet. Men ser sjølvsagt også dei negative sidene med dødshjelp også!
Vanskeleg tema som det er så godt som umogleg å svare på. Dersom nei så må jo personen som ønskjer sjølv å dø fortsette og leve og dermed lide meir. Dersom ja så tar ein faktisk livet av eit medmenneske.
Bra jobba med tema Chris
Jeg er for! Men da må det være en vellbegrunnet grunn. Dette bør man også sende en slags søknad til en komitee, og så må det være opp til komiteen å bestemme hvert enkelt tilfelle!
På den måten får vi en kontrollert dødshjelp!
Det hadde vært bra om det hadde latt seg gjøres, men ting er vanskelige og jeg skjønner mot argumentene.
Aktiv dødshjelp er eit veldig omdiskutert tema med gode argument for og imot! Land som Nederland, Sveits og nokre statar i USA er for! Eg personlig er for viss smertene er for store, eg meinar kvart individ bør få ha kontroll på sine eigne meiningar – men bør bli godkjent av ein profosjonell!
Når alt håp er ute, bør personen få sleppe lidelse!
Men så er sjølvsagt spørsmålet om loven blir misbrukt og at kor grensa går for at det skal være lov!
Vansklig tema!
Jeg er mer for enn imot. Selvom det ikke er så lett. Det måtte vært for “eldre” med kroniske smerter i såfall.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å si at man er imot. MEN jeg tror det vil være vanskelig å skille mellom rett og galt med en slik lov. Kanskje en person vil leve, men føler de er i veien for barna (som kanskje er noen griske jævler som er ute etter arva) osv. Mange eksempler hvor “loven” kan bli misbrukt.
Når det er sagt: tør jeg å hoppe i strikk og kveler meg selv i strikken og blir grønnsak pluss minus, drep meg gjerne!