paa Borneo, naemere bestemt i landsbyen Tombung, droyt en time fra Ktoa Kinabalu, delstatshovestaden i Sabah, Malaysias ostligste stat.
Vifta gaar for fullt, svetten renner, paa rommet ved siden av ligger de tre gutta og prover aa sove,bikkjene bjeffer ute i morket og det er god tropestemning. Vi er paa homestay, eller hjemmevisitt paa godt norsk. Elevene er fordelt paa ni forskjellige familier, to og to, de spiser maaltidene der sammen med vertsfamilier, og har et opplegg som skal gjennomfores.
Noen har bada i elva som renner under hengebrua som er eneste adkomstvei til landsbyen. Vi har spist vaar forste middag hos vertene, sunget den sedvanlige “Jeg gikk en tur paa stien” saa flaut at Marianne maatte gaa og sette seg rodmende av pinsle, men publikum, ca tretti av landsbyens tusen innbyggere klappet mer enn hofflig etter vaar opptreden.
Her skal vi vaere to netter, i morra blir det jungeltrekking og besok paa gummiplantasje, og i kveldinga er vi invitert til idrettsaktiviteter old style.
Dette er tredje natta Fotogjengen er i Sabah, vi har gjort unna to dager – det foeles som ei uke. Vi har sett store deler av sorvestlige del av Sabah, sett det hoeyste (kanskje) fjellet mellom Himalaya og Papua Ny Guinea, Mt. Kinabalu, besoekt varmekildene Porin Hot Springs, som i stedet for aa framstaa som varmekilder var gjort om til tredve badestamper der varmtvannet kom fra varmekildene. Det har vaert fototur i soloppgang omtrent rundt norsk leggetid, fantastiske farger og lys, vi har gaatt over hengebruer i trekronene i Kinabaluparken i, spist sikkert seks middager paa to dager, store deler av det hvetenudler, og rukket aa finne ut at varme ikke alltid er et bedre alternativ enn den vinteren vi har hatt i Norge.
I det dette skrives ligger forhaapentlig folk og sover i sine hytter spredd rundt utover landsbyen, og i morgen venter altsaa atter en dag.
Desverre er det ingen bilder aa vise denne gangen, men den som venter paa noe godt, venter som regel ikke forgjeves.
